Hva er cannabis?
Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider. Det viktigste aktive virkestoffet er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). Det er dette stoffet som i hovedsak gir rus.
Marihuana er et uforedlet produkt av cannabis, og består vanligvis av tørkede blader av henholdsvis toppskudd og blomster, men kan også inneholde stilker eller frø. Fargen på marihuana er gjerne brun eller grønnlig. «Sinsemilla» er en type marihuana som lages av toppskuddene av ubefruktede hunnplanter, eventuelt i blanding med blader og stilker.
Hasjisj («hasj») eller cannabisharpiks er et raffinert produkt. Den THC-rike plantesaften eller harpiksen er oppkonsentrert og er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.
Cannabisolje er en mer konsentrert form av THC. Plantesaften er ekstrahert fra cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende produkt. Cannabisoljen er en grønn eller brun klisteraktig olje.
Bruksmåter- hvordan inntas stoffet?
Den vanligste inntaksmåten for cannabis er røyking. Hasjisj som røykes, gir fra seg en markant søtlig lukt. Virkestoffet i cannabis er ikke løselig i vann, og dette begrenser andre inntaksmåter. Cannabisproduktene kan tilsettes ulike matvarer og spises. I mange land har man en tradisjon for bruk av disse som kryddertilsats i mat og bakverk.
Virkninger på kroppen
1. Korttidsvirkninger
Virkningen av cannabis er sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen.
Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man kan oppleve seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”.
Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.
Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er den subjektive rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, men svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.
Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevnen blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger, eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innebære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen.
Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Virkningene kan dessuten forsterkes dersom man bruker rusmiddelet sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol.
Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme. Dette avhenger av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.
De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom cannabisbruk, akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.
2. Langtidsvirkninger
Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.
Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.
Mange har ment at det såkalte «amotivasjonssyndromet» skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.
Utbredelse
Bruken av cannabis har gått i bølger, og var lenge stabil på 1970- og 1980-tallet. I løpet av 1990-tallet økte cannabis-bruken markert både i Norge og resten av Europa. Rundt tusenårsskifte viste undersøkelser at en stor andel av europeisk ungdom hadde røykt cannabis. I de fleste europeiske land har det fra 2003 vært en nedadgående trend i cannabisbruken, både blant ungdom og generelt i befolkningen.
Cannabis er sammen med metamfetamin og amfetamin det hyppigst påviste illegale stoffet hos bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. I 2013 ble det påvist THC i 35 prosent av prøvene som ble tatt av bilførere som var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.
Cannabis er det stoffet som det gjøres flest beslag av – både i Norge og på verdensbasis. Cannabisbeslagene utgjorde i 2012 vel 1/3 av det totale antall narkotikabeslag i Norge. I 2012 var det i Norge mer enn 14 000 beslag, med et totalt omfang på ca. 2 tonn. I løpet av siste halvdel av1990-tallet og fram til tusenårsskiftet ble antall årlig cannabisbeslag mer enn doblet. Fra 2001 til 2009 har antall årlige beslag vært på samme nivå. Fra 2009 til 2012 har antall beslag økt.
Risiko ved bruk under graviditet
Langvarig bruk av cannabis kan redusere barnets fødselsvekt og gi kortvarige abstinenssymptomer hos den nyfødte. Det er foreløpig usikkert om det fører til misdannelser. Det finnes enkelte holdepunkter for at barn som fødes av mødre som har brukt cannabis under svangerskapet har økt risiko for å utvikle atferdsforstyrrelser som for eksempel ADHD.
Risiko ved bruk under bilkjøring
Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye THC du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge stoffet kan påvises i blodet vil variere fra person til person, og avhenger av inntaksmåte og dosen. Etter en vanlig rusgivende dose kan THC oftest påvises i blodet i om lag et halvt døgn etterpå.
Hos kroniske brukere av cannabis kan THC påvises i betydelig lenger tid enn et halvt døgn, fordi det tar tid før all THC er skilt ut fra kroppen.
Fakta om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol
Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk
Cannabis anses å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler som heroin og kokain. Avhengigheten kan imidlertid oppleves som sterk.
Avvenningssymptomene er milde, men kan være langvarige. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Har en utviklet avhengighet for cannabis, kan risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke.
Selv om bare et fåtall av brukerne går over til andre illegale stoffer, har cannabis sammen med alkohol og tobakk ofte vært et innledende stoff i en misbrukerkarriere.
Behandling og avvenning
Cannabinoider (cannabisstoff) i pilleform eller røyking av cannabis er i visse land godkjent for behandling av kvalme i forbindelse med cellegiftbehandling, som appetittstimulerende middel hos pasienter med aids og langtkommen kreftsykdom og som smertelindring hos pasienter med kreft og MS.
I Norge er det per i dag kun registrert ett legemiddel med innhold av cannabinoider, Sativex. Sativex er godkjent for bruk hos pasienter med moderat eller alvorlig spastisitet (økt spenning i muskulaturen) forårsaket av multippel sklerose (MS). Det kan i spesielle tilfeller søkes om bruk av det syntetisk fremstilte cannabinoidet marinol (Dronabinol®), eksempelvis hos kreftpasienter. Per i dag er det begrenset dokumentasjon når det gjelder effekten av cannabinoider i medisinsk behandling.
Historisk bruk
Allerede i 2737 f. Kr. beskriver Kinas keiser Shen-Nung bruk av cannabis ved behandling av malaria og reumatisme. Ordet cannabis sativa, eller hamp, stammer fra gamle Kina.
Cannabis var også kjent i India og på Den arabiske halvøy. Den persiske profet Zoroaster har skrevet Zend-Avesta, en hellig tekst som lister opp mer enn 10 000 medisinske planter, der hamp står øverst.
Til Sør-Amerika kom planten med spanjolene omkring år 1545. Senere spredte bruken seg videre i Sør-Amerika og til USA. Cannabis har vært brukt som rusmiddel i Norge siden slutten av 1960-årene.
Ordet marihuana stammer fra India. På indisk sier man malihua. Hasjisj kommer fra arabisk og betyr ugras.
Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider. Det viktigste aktive virkestoffet er delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). Det er dette stoffet som i hovedsak gir rus.
Marihuana er et uforedlet produkt av cannabis, og består vanligvis av tørkede blader av henholdsvis toppskudd og blomster, men kan også inneholde stilker eller frø. Fargen på marihuana er gjerne brun eller grønnlig. «Sinsemilla» er en type marihuana som lages av toppskuddene av ubefruktede hunnplanter, eventuelt i blanding med blader og stilker.
Hasjisj («hasj») eller cannabisharpiks er et raffinert produkt. Den THC-rike plantesaften eller harpiksen er oppkonsentrert og er presset til plater eller klumper sammen med deler av cellulosematerialet. Fargen varierer fra lys brun eller grønn til nesten sort.
Cannabisolje er en mer konsentrert form av THC. Plantesaften er ekstrahert fra cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende produkt. Cannabisoljen er en grønn eller brun klisteraktig olje.
Bruksmåter- hvordan inntas stoffet?
Den vanligste inntaksmåten for cannabis er røyking. Hasjisj som røykes, gir fra seg en markant søtlig lukt. Virkestoffet i cannabis er ikke løselig i vann, og dette begrenser andre inntaksmåter. Cannabisproduktene kan tilsettes ulike matvarer og spises. I mange land har man en tradisjon for bruk av disse som kryddertilsats i mat og bakverk.
Virkninger på kroppen
1. Korttidsvirkninger
Virkningen av cannabis er sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen.
Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man kan oppleve seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”.
Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.
Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er den subjektive rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, men svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.
Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevnen blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger, eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innebære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen.
Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Virkningene kan dessuten forsterkes dersom man bruker rusmiddelet sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol.
Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme. Dette avhenger av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.
De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom cannabisbruk, akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.
2. Langtidsvirkninger
Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.
Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.
Mange har ment at det såkalte «amotivasjonssyndromet» skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.
Utbredelse
Bruken av cannabis har gått i bølger, og var lenge stabil på 1970- og 1980-tallet. I løpet av 1990-tallet økte cannabis-bruken markert både i Norge og resten av Europa. Rundt tusenårsskifte viste undersøkelser at en stor andel av europeisk ungdom hadde røykt cannabis. I de fleste europeiske land har det fra 2003 vært en nedadgående trend i cannabisbruken, både blant ungdom og generelt i befolkningen.
Cannabis er sammen med metamfetamin og amfetamin det hyppigst påviste illegale stoffet hos bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. I 2013 ble det påvist THC i 35 prosent av prøvene som ble tatt av bilførere som var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.
Cannabis er det stoffet som det gjøres flest beslag av – både i Norge og på verdensbasis. Cannabisbeslagene utgjorde i 2012 vel 1/3 av det totale antall narkotikabeslag i Norge. I 2012 var det i Norge mer enn 14 000 beslag, med et totalt omfang på ca. 2 tonn. I løpet av siste halvdel av1990-tallet og fram til tusenårsskiftet ble antall årlig cannabisbeslag mer enn doblet. Fra 2001 til 2009 har antall årlige beslag vært på samme nivå. Fra 2009 til 2012 har antall beslag økt.
Risiko ved bruk under graviditet
Langvarig bruk av cannabis kan redusere barnets fødselsvekt og gi kortvarige abstinenssymptomer hos den nyfødte. Det er foreløpig usikkert om det fører til misdannelser. Det finnes enkelte holdepunkter for at barn som fødes av mødre som har brukt cannabis under svangerskapet har økt risiko for å utvikle atferdsforstyrrelser som for eksempel ADHD.
Risiko ved bruk under bilkjøring
Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye THC du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge stoffet kan påvises i blodet vil variere fra person til person, og avhenger av inntaksmåte og dosen. Etter en vanlig rusgivende dose kan THC oftest påvises i blodet i om lag et halvt døgn etterpå.
Hos kroniske brukere av cannabis kan THC påvises i betydelig lenger tid enn et halvt døgn, fordi det tar tid før all THC er skilt ut fra kroppen.
Fakta om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol
Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk
Cannabis anses å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler som heroin og kokain. Avhengigheten kan imidlertid oppleves som sterk.
Avvenningssymptomene er milde, men kan være langvarige. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Har en utviklet avhengighet for cannabis, kan risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke.
Selv om bare et fåtall av brukerne går over til andre illegale stoffer, har cannabis sammen med alkohol og tobakk ofte vært et innledende stoff i en misbrukerkarriere.
Behandling og avvenning
Cannabinoider (cannabisstoff) i pilleform eller røyking av cannabis er i visse land godkjent for behandling av kvalme i forbindelse med cellegiftbehandling, som appetittstimulerende middel hos pasienter med aids og langtkommen kreftsykdom og som smertelindring hos pasienter med kreft og MS.
I Norge er det per i dag kun registrert ett legemiddel med innhold av cannabinoider, Sativex. Sativex er godkjent for bruk hos pasienter med moderat eller alvorlig spastisitet (økt spenning i muskulaturen) forårsaket av multippel sklerose (MS). Det kan i spesielle tilfeller søkes om bruk av det syntetisk fremstilte cannabinoidet marinol (Dronabinol®), eksempelvis hos kreftpasienter. Per i dag er det begrenset dokumentasjon når det gjelder effekten av cannabinoider i medisinsk behandling.
Historisk bruk
Allerede i 2737 f. Kr. beskriver Kinas keiser Shen-Nung bruk av cannabis ved behandling av malaria og reumatisme. Ordet cannabis sativa, eller hamp, stammer fra gamle Kina.
Cannabis var også kjent i India og på Den arabiske halvøy. Den persiske profet Zoroaster har skrevet Zend-Avesta, en hellig tekst som lister opp mer enn 10 000 medisinske planter, der hamp står øverst.
Til Sør-Amerika kom planten med spanjolene omkring år 1545. Senere spredte bruken seg videre i Sør-Amerika og til USA. Cannabis har vært brukt som rusmiddel i Norge siden slutten av 1960-årene.
Ordet marihuana stammer fra India. På indisk sier man malihua. Hasjisj kommer fra arabisk og betyr ugras.
